Hjertet mitt..

Nå har jeg vært her i 2 måneder. Jeg har hatt mye gøy, innvendige latterkramper av total kulturforskjeller, leika med barn som har gitt meg masse kjærlighet før jeg har rukket å gi dem noe. Det kan kanskje virke som om jeg er på en feriekoloni etter hva jeg har skrevet tidligere, noen ganger føles det slik, men de fleste ganger ikke. Jeg er lærer og jeg elsker å undervise elevene, men det som har gjort mest inntrykk på meg er alle historiene til hver enkelt. I begynnelsen var barna her nesten som barn ellers. Nå er de så mye mer, de har klatra opp i hjertet mitt og holder seg fast som bare det. Jeg har blitt utrolig glad i barn som ikke har familie. Barn som har en mamma og en pappa som har villet solgt de til prostitusjon, barn med aids, barn som er underernært på klemmer, kroppskontakt og komplimenter, barn som har blitt mishandla. Barn.. Barn! Jeg lever i en boble med vanvittig mye inntrykk på en gang. Noen ganger vanskelig å holde ut alt helt på egenhånd, andre ganger føler jeg at jeg bidrar til å begrave problemene deres langt under jorda.

Kunne ønske jeg kunne vist dem verden på en måte. Latt dem reise, oppleve, studere på gode skoler, vist dem at det faktisk finnes maskiner som vasker serviset ditt om du bare trykker på en knapp, og ikke at det bare er en oppfinnelsesidé en gutt i 8. klasse fant på.

Tenk litt på hvor du er i verden. Hva du har. All kunnskapen du sitter inne med. Jeg tipper du er vanvittig heldig.

Guds fred

Her er litt av hva jeg har fått kjøpt inn for pengene dere har gitt. Jeg delte opp i fire hauger, slik at hver klasse fikk sin egen, så jeg har tre store bæreposer til med materiale som elevene har ønsket seg. Tok et gruppebilde rundt bordet, men det ble så dårlig desverre. Her er i allefall noen veldig fornøyde elever:)

TUSEN TAKK!!!!

Jeg maa bare faa takke de som har gitt penger til klassene mine! Det har vaert til utrolig stor hjelp! Jeg skal poste bilder paa sida mi av elevene og alt jeg har faatt kjOpt inn, saa snart som mulig. Da kan du (som har sendt over penger) tenke at, WOW, jeg har virkelig gjort utrolig mange mennesker skikkelig glade;) Jeg har virkelig ikke ord!

Jeg hadde 8 klasse i dag i kunst, og jeg fortalte at jeg hadde noen norske venner som var saa utrolig greie og snille som ga oss penger til kunstmaterialer. Elevene ble supergira og veldig glade. Jeg tok fram masse greier, saa vi lagde julegaver, julekort og juledekorasjoner, noe vi skal fortsette med neste uke. i morgen underviser jeg 7 klasse, skal ta bilder av de og vise dere senere! Og jeg skal takke SAAAA mye fra alle klassene! Dere har gjort gode gjerninger for en evighet framover!!

Mer om livet her i Asia senere..

Over og ut :)

Jeg har fått en ny følgesvenn. Han er fantastisk. Jeg har ikke prøvd en slik en siden jeg var 12 år. Nei, han har ikke skrå øyne og er lav og brun i huden. Han heter Burre, og tar meg akkurat dit jeg ønsker. Selvom jeg er sterkt imot oppstilte bilder, bilder som på forhånd er bestemt, så skal jeg vise dere meg og min Burre, oppstilt. Vi elsker å kjøre fort på lange strekninger, og å kjøre inn i solnedgangen sammen.

Dette er noe av det beste jeg vet. På vei hjem fra byen:

Jeg er sjukt glad for tida! Det er så mye å være takknemlig for at jeg dævver! Dessuten har jeg verdens nydeligste brødre som har ordna fly til meg og dem til Malaysia 4 uker i jula! Utrolig digg å vite at jeg ikke skal sitte på et shitty hotell i Siem Reap å lage dorullnisser helt aleine på julaften. Det er dessuten masse hænsomme backpackergutter overalt her i byen, så det ståkke på cændy for øyet.

Morsomt: Her synes de at kyssing er ekkelt. Ikke bare barna, men alle. Istedenfor å kysse så lukter de på hverandre. De er heller ikke så interessert i kroppskontakt med sin partner. Morsomt spørru meg!

Her er noen av nabokidza:

Bare litt glede jeg slenger i trynene deres i kalde Norge. Bare hyggelig!

Det tok oss nærmere 17 timer i buss til Koh Kong. Mesteparten av barna har aldri vært utenfor Siem Reap. Nesten som om du aldri hadde vært utenfor Drammen hele ditt liv. Trist tanke i grunn. På vei hjem overnattet vi på en strand fordi brua til Phnom Phen var stengt. Bada hele dagen, ble rosa som en julegris og hadde det fenomenalt.

På bildet er Lucky og Him. Mine elever:)

Tenk at nesten ingen av barna hadde sett en strand før! Det var vill jubel:) Når vi var i Koh Kong var jeg forøvrig syk, så jeg fikk meg en slik rakker: