onsdag 25. november 2009

Hjertet mitt..

Nå har jeg vært her i 2 måneder. Jeg har hatt mye gøy, innvendige latterkramper av total kulturforskjeller, leika med barn som har gitt meg masse kjærlighet før jeg har rukket å gi dem noe. Det kan kanskje virke som om jeg er på en feriekoloni etter hva jeg har skrevet tidligere, noen ganger føles det slik, men de fleste ganger ikke. Jeg er lærer og jeg elsker å undervise elevene, men det som har gjort mest inntrykk på meg er alle historiene til hver enkelt. I begynnelsen var barna her nesten som barn ellers. Nå er de så mye mer, de har klatra opp i hjertet mitt og holder seg fast som bare det. Jeg har blitt utrolig glad i barn som ikke har familie. Barn som har en mamma og en pappa som har villet solgt de til prostitusjon, barn med aids, barn som er underernært på klemmer, kroppskontakt og komplimenter, barn som har blitt mishandla. Barn.. Barn! Jeg lever i en boble med vanvittig mye inntrykk på en gang. Noen ganger vanskelig å holde ut alt helt på egenhånd, andre ganger føler jeg at jeg bidrar til å begrave problemene deres langt under jorda.

Kunne ønske jeg kunne vist dem verden på en måte. Latt dem reise, oppleve, studere på gode skoler, vist dem at det faktisk finnes maskiner som vasker serviset ditt om du bare trykker på en knapp, og ikke at det bare er en oppfinnelsesidé en gutt i 8. klasse fant på.

Tenk litt på hvor du er i verden. Hva du har. All kunnskapen du sitter inne med. Jeg tipper du er vanvittig heldig.

Guds fred

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar