lørdag 13. februar 2010

Naa er det ikke lang tid til hjemreisen. Jeg gleder meg til aa komme hjem, men gruer meg til aa si hade til alle. Oppholdet her har vaert helt fabelaktig! Jeg har opplevd saa mye og laert saa mye. Jeg har etablert mange bekjentskaper, kjenner Siem Reap ut og inn, laert litt Khmer og fOler meg virkelig hjemme her. De to ukene jeg har igjen har jeg fullt fokus paa prOver og retting i ungdomsskolen. Det har vaert gOy aa faatt prOvd seg som laerer, og spesielt aa undervise i alt paa engelsk. Jeg tror ikke jeg ser en framtid i laereryrket, men jeg har virkelig storkosa meg, hehe:)
Kunne Onske jeg kunne pakke ned alle barna i kofferten aa ta dem med hjem, men jeg faar heller begynne aa glede meg til neste gang jeg kommer hit paa besOk. Og for deg som har lyst til aa dra paa eventyr, anbefaler jeg virkelig Kambodsja!! Det er et magisk land som venter paa aa bli oppdaget.

Hell og lykke, Lotta

lørdag 30. januar 2010

Verden akkurat naa...

Jeg dro til Siem Reap med en av elevene mine i gaar. Hun hadde hatt det litt tOft, saa jeg ville reise litt bort fra bygda, gi henne litt is og aa prate med henne. I huset hennes bor det 9 personer. Mammaen hennes har ingen jobb, pappaen dOde i armene hennes for ikke saa lenge siden av alkoholforgiftning. Den eldste sOsteren sykler i nesten 2 timer hver morgen til et marked hvor hun selger fisk dyrere enn hva hun har betalt for. Noen ganger gaar hun i minus, andre ganger tjener hun nok til ris som hun gir til familien. De dyrker noen grOnnsaker som de har i bakgaarden, saa de har noe aa spise. En av sOstrene hennes (ogsaa min elev) skal gifte seg om en maaned. Hun sier hun skylder han aa gifte seg med henne fordi han har ventet saa lenge paa henne, men hun har ikke egentlig lyst. Han er ikke en god mann for aa si det slik! Veldig mange av mennene her er alkoholikere og maktmisbrukere og jentene faller som fluer. Det er vondt aa se et folk som lider, men det er enda vaerre aa se barn, ungdommer og familier man har blitt veldig glad i, som hver dag lurer paa om det er mat paa bordet eller ikke...

mandag 18. januar 2010

Heisann!

Jeg har visst vaert litt opptatt i det siste, saa bloggen har faatt hvilt seg litt. I dag delte jeg ut leiker og gitarer til barnehjemsbarna med penger fra allrighte nordmenn. Det var utrolig koselig, og barna var i ekstase. Jeg har sendt inn tekst og bilder til AU, saa det kommer mer informasjon om hvordan pengene til noen av dere er blitt brukt senere. Etter min mening har dette vaert en suksess. Barna er glade, skolen er glad, og jeg er glad.

Jeg har bare litt over en maaned igjen her, noe som er ganske trist i grunn. Jeg elsker livet her, men ser at det er viktig aa komme tilbake, faa en ordentlig jobb, og aa tjene penger.

25. Februar reiser jeg til Bangkok for aa besOke ett eller to barnehjem der. Og etter noen dager der tar jeg fatt paa reisen hjem. Blir godt aa faa en ordentlig dusj og litt god mammamiddag:)






Hell og lykke, Lotta

onsdag 6. januar 2010

Tilbake igjen :)

Hei igjen!

Naa er jeg tilbake til barna i Siem Reap etter en lang og fantastisk ferie i Malaysia sammen med brOdrene mine. Det er godt aa vaere tilbake, og jeg ser fram til aa komme ordentlig igang igjen. Jeg har desverre startet med aa vaere syk (atter en gang), men faar satse paa at det gir seg snart.

Jeg maa ogsaa faa takke saa mye for alle pengene som har kommet inn!! Jeg har faatt med meg at det har kommet en del, men for Oyeblikket har jeg ingen bankkode, saa faar ikke sjekket hvem som har gitt til hva. Jeg skal prOve aa finne ut av det i dag! Og fOr jeg bruker pengene paa noe som helst, maa jeg ogsaa prate med Tim om hva som er mest nOdvendig aa bruke de paa, saann at vi faar mest ut av det som er blitt gitt. Jeg gir tilbakemelding og MASSE bilder saa snart vi er i maal! Igjen, TUSEN TAKK for at saa mange har gitt penger! Jeg er maallOs, og naar barna faar se hva dere har gitt, saa blir de maallOse de ogsaa!!

Gud velsigne dere!!

torsdag 3. desember 2009

<3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3
Strålande juuul

"Det hev ei rose sprungen" synger de i mp3-spillern min. Jeg lukker øynene. Ser snø som glitrer i gatelykter. Varme pyntede stuer. Julekaker og julelys. Jeg åpner øynene. Ser kuer utenfor vinduet. Svette mennesker i shorts og t-skjorte. Støvskyer som viftes opp fra forbipasserende kjøretøy.

Nå står Peter Jöback på fullt med "Jag kommer hem igen till jul", noe som minner meg på at jeg møtte noen svenske gutter her forleden. Var veldig bra å prate norsk, men til min store bekymrelse har jeg mistet mange ord underveis. Mitt norske vokabular er helt på tur. Jeg brukte forøvrig tre forsøk på å skrive vokabular. Fortsatt usikker på om det er riktig. Jeg snakker ikke like kjapt og må lete etter ord. Men plussiden er jo at jeg fikk meg noen nye venner. Det er slettes ikke dumt.

aaaa, Coca Cola låta er på. Hollidays are coming, hollidays are coming.. Og det er riktig som de synger, Hollidays are faktisk coming. I dag hadde jeg siste undervisning. På mandag skal jeg være to timers eksamensvakt. Om nøyaktig en uke sitter jeg på flyet til Malaysia!!! Mmmmm!


Tusen takk til deg, Mine for mp3-spillern og fantastiske låtvalg!! Du er meg en knupp!


God 3. desember!




Tror de vil inn..?

Mine to små alver, hjelper til å pynte huset til jul. Tivi og Tchera

onsdag 25. november 2009

Hjertet mitt..

Nå har jeg vært her i 2 måneder. Jeg har hatt mye gøy, innvendige latterkramper av total kulturforskjeller, leika med barn som har gitt meg masse kjærlighet før jeg har rukket å gi dem noe. Det kan kanskje virke som om jeg er på en feriekoloni etter hva jeg har skrevet tidligere, noen ganger føles det slik, men de fleste ganger ikke. Jeg er lærer og jeg elsker å undervise elevene, men det som har gjort mest inntrykk på meg er alle historiene til hver enkelt. I begynnelsen var barna her nesten som barn ellers. Nå er de så mye mer, de har klatra opp i hjertet mitt og holder seg fast som bare det. Jeg har blitt utrolig glad i barn som ikke har familie. Barn som har en mamma og en pappa som har villet solgt de til prostitusjon, barn med aids, barn som er underernært på klemmer, kroppskontakt og komplimenter, barn som har blitt mishandla. Barn.. Barn! Jeg lever i en boble med vanvittig mye inntrykk på en gang. Noen ganger vanskelig å holde ut alt helt på egenhånd, andre ganger føler jeg at jeg bidrar til å begrave problemene deres langt under jorda.

Kunne ønske jeg kunne vist dem verden på en måte. Latt dem reise, oppleve, studere på gode skoler, vist dem at det faktisk finnes maskiner som vasker serviset ditt om du bare trykker på en knapp, og ikke at det bare er en oppfinnelsesidé en gutt i 8. klasse fant på.

Tenk litt på hvor du er i verden. Hva du har. All kunnskapen du sitter inne med. Jeg tipper du er vanvittig heldig.

Guds fred
Her er litt av hva jeg har fått kjøpt inn for pengene dere har gitt. Jeg delte opp i fire hauger, slik at hver klasse fikk sin egen, så jeg har tre store bæreposer til med materiale som elevene har ønsket seg. Tok et gruppebilde rundt bordet, men det ble så dårlig desverre. Her er i allefall noen veldig fornøyde elever:)














TUSEN TAKK!!!!